Mye bagasje å dra på

koffert.jpg 2

Bagasje er ikke bare en koffert, bag eller sekk du drar etter deg på tur. Det er også alt det du drar med deg fra fødselen av . Livets koffert som jeg kaller den. Klær, toalettsaker og annet utstyr du har med deg når du er ute og reiser på lengre turer er i din livs bagasje gjort om til hvordan du er oppdratt fra barnsben av, venners og miljøets påvirkning, samt hvordan dette og en hel del annet har formet dine holdninger og hvordan du er og utrykker deg overfor andre . Og hvordan du behandler deg selv, glem ikke det. Når du blir gammel eller godt voksen om du vil, så har denne kofferten blitt fylt med reisegods fra fødsel og til slutt grav. Hva du har med deg, og hvordan du transporterer bagasjen , varierer med reisemåte og bagasjens vekt.
Flyselskapene har grenser for hvor mye bagasje du kan ha med deg og i tillegg har de satt klare grenser og lover for hva du kan ha i bagasjen din. Tenk om livets bagasjekoffert hadde vært sånn. Tenk om du kunne levere kofferten på et hittegodskontor og la den stå der til du hadde lyst til å hente den ut igjen. Tenk om det var lover som fortalte deg at vonde minner, holdninger du har blitt prentet inn fra du var liten som er med på å gjøre veien framover humpete, selvtilliten og selvfølelsen som er alt for liten eller alt for stor, ja tenk om alt dette måtte fjernes før du gikk videre. Det hadde vært særdeles deilig til tider. Men slik er det ikke. Vi har ikke annet valg enn å dra rundt på vår egen bagasje. Alle har vi kofferter som er fylt med mye rart og alt dette er med på å forme oss som mennesker. En annen ting som alle har med seg i sin koffert er et hefte fylt med mønster. Ikke strikke eller hekle mønster, men mønster oppskrifter på hvordan du og hvorfor du vanligvis gjør som du gjør eller sier som du sier i den enkelte situasjon. Om du nå , når du leser dette, tenker at du ikke har noen mønster, ja så må jeg dessverre skuffe deg og si at nettopp det er et av dine mønster. Det er denne mønsterboka som gjør det så vanskelig noen ganger her I livet.
Jeg føler til tider at det ikke er en eneste strikkeoppskrift i boka jeg  klarer å få til. Jeg trøster meg med at trening gjør mester, og ingen har ennå dødd av å tryne og få skrubbsår.
Jeg fikk min lille koffert som nyfødt og med årene har den vokst til en tung Amerika koffert. Det positive er at i alle hulrom fyller jeg opp med minner og gode historier som forteller meg at jeg våger å leve mitt liv. Det i seg selv er et fint mønster, og du verden så mange fine klistremerker en stor koffert får plass til – det er ikke hvordan du har det , men hvordan du tar det som er viktig.

Er du leken ?

Hva er det som gjør at veldig mange voksne mennesker slutter å leke?

Er de redd for å virke barnslige ?

Og hva er å være voksen ?………

Image

Hvordan kan det ha seg at når du tipper over en viss alder så fnyser folk når de får høre at jeg synes det er moro å skli på gelenderet ? Jeg er et lekent menneske, og samtidig så anser jeg da meg selv for å være voksen, i hvert fall av år. Jeg elsker å lage snø engler, bygge sandslott, ha vannkrig, fnise, le og finne på dumheter som ikke har alvorligere konsekvenser enn de jeg gjør det sammen med merker. Hvorfor skal jeg behøve å bli traust og kjedelig med kontrollert latter etter fylte 40 år ? Hvem har laget den regelen ? lek mens du ennå kan, for plutselig en dag savner du det, og har ikke lenger muligheten grunnet helse problemer eller andre ting……
Les en barnebok. Jeg er ikke flau over å si at jeg finner mye spenstig i enkelte barne/ungdomsbøker, særlig når du leser med en voksens øyne og erfaringer i hode. Ta fram brett spillet igjen og spill monopol med bare voksne rundt bordet. Det å våge leke som voksen gir hverdagen en helt ny dimensjon. Når lo DU rått og uhemmet sist………..Og husk;

GAMMEL BLIR DU UANSETT, MEN VOKSEN ER LITT MER FRIVILLIG.

Regnbuen er din om du vil

Og du kan bruke hvilken farge du vil. Jeg er grådig,når det kommer til fargebruken,så jeg velger alle de farger jeg kan favne. . Jeg vil bruke så mange som mulig i uken som kommer. Jeg vil ha en god blanding og på den måten skape min egen skjønnhet i livet. Hvem gjorde vel dette bedre enn selveste Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Hun blandet og hun mikset,og fant sin helt egne spesielle måte å la fargene leve sammen på.Det er søndag kveld og hele uken ligger ubrukt foran meg. Jeg har bestemt meg for at den skal inneholde mange farger og nyanser, ikke bare én . Om andre mennesker jeg møter velger å spy ut grumsete skitne farger eller fargeløshet rundt seg, ja da står jeg klar med min store malekost og splatter noen fargerike prikker på dem. Bedre med regnbueprikker enn ingen prikker i det hele tatt mener nå jeg. I mogen tidlig skal jeg gå ut døren med malekosten i den ene hånden og spannet i den andre. På spannet står det skrevet;
Det er ikke alltid de store tingene som skaper den beste fargen!

20130210-204440.jpg

Forbudt,men smaker best..

Når jeg var liten lagde moren min en avtale på våre vegne om at hun skulle sparke meg lett på leggen , når hun syntes jeg forsynte meg for mye og for ofte av godteri skålen på bordet når vi var på besøk hos folk. Det resulterte i at jeg satt og stirret på den skålen hele tiden. Den var nesten hypnotisk. Jeg lengtet med hvert eneste fiber i kroppen etter den forbudte sjokolade .
Som voksen må jeg erkjenne at den sjokoladen jeg ikke har lov til å spise, være seg av ymse årsaker, er den som smaker aller best. Den heftige følelsen som leker gjemsel i kroppen når jeg smaker på noe jeg vet at jeg ikke burde smake på , ja den følelsen vet du….. Mmmmmmmm
Den følelsen er som kalvens første møte med våren. Muligens ennå bedre.
Noen ganger varer den bare ett kort øyeblikk. Andre ganger over tid. For om jeg kun smaker små biter av gangen, så varer både den forbudte fristende sjokoladen ennå lenger og følelsen i kroppen stiger som kullsyren i en brusflaske du rister på. Du vet at gleden og smaken tar slutt, men du tyner det så langt det lar seg gjøre, om ikke lenger.
Akkurat nå om dagen har jeg to slike forbudne herligheter rundt meg.
En fantastisk god banansjokolade , en sånn du finner i Twistposen. Jeg er overbevist om at den vil smake himmelsk i den korte stunden den ligger i munnen mens alle mine smaksløker jobber på spreng. Jeg vil jo få mest mulig ut av denne nytelsen. I tillegg har jeg en Lion sjokolade. Herregud så godt den ville ha smakt ! Det er en langt større og mektigere sjokolade enn banansjokoladen, men det betyr bare at jeg kan ta flere små biter og nyte den lenger. Men banansjokoladen er som skapt for min gane…
Jeg skal egentlig ikke spise noen av dem. Ei heller smake . De ligger i skålen som fra jeg var liten ble kalt skålen med den forbudne frukt… Hvor frukten kommer inn i bildet, ja se det skjønner jeg ingenting av.