Når jeg setter meg inn i en bil på førersiden og svinger ut på veien går bilen i retning —– forover. Jeg kjører sakte eller fort alt ettersom min fot trykker på gasspedalen. Jeg har full oversikt over det som er rundt bilen , i hvert fall fra dø vinkelen og noen få meter framover. Hva som gjemmer seg eller hopper ut i veibanen rundt neste sving eller så langt foran at mine øyne ikke klarer å observere det vet jeg ikke, men sånn noenlunde oversikt over veibane og situasjon har jeg . Verre er det med alt som kommer bakfra. Ja for tro ikke noe annet enn at det faktisk kommer biler, eller at det skjer uventede ting der bak som på en eller annen måte kan få konsekvenser for trafikken foran . Derfor er det viktig å bruke bakspeilet. Det samme gjelder i mitt liv. Framover vil jeg på livets vei. Jeg ønsker å legge fortiden bak meg . Det er det ingen tvil om. Jeg lukker dører og drar i den retningen skiltet med framover peker. Jeg kan lukke så mange dører jeg bare makter , og jeg kan trå på gasspedalen til speedometeret slår krøll på seg, men det vil fortsatt skje ting der bak som vil påvirke framtidsveien jeg kjører på. Da er det lurt å ha husket bakspeilet. Jeg skal ikke rygge tilbake inn i fortiden , det er svært sjelden klokt, men om jeg tar en titt i speilet med jevne mellomrom er jeg forberedt på ringvirkningene av hendelser der bak. Og hva de vil legge igjen av hindringer foran på min vei. Jeg har erfart at om ikke alle stenger de samme dørene som meg vil jeg få påminnelser om ting der bak i framtiden.
